Rundown: sendingens kart
Rundownen er en liste over alt som skal skje i en sending, i riktig rekkefølge og med tid ved siden av hver post. Hver linje er ett innslag: en studiosak, en reportasje, en intervjuer, en overgang eller en reklameslipp. Ved siden av står varighet, hvem som snakker, hvilke kilder som skal brukes og hva teknikken må gjøre.
Jeg kommer fra lydsiden, og for meg er rundownen først og fremst en huskeliste. Står det at gjesten får mikrofon i post fem, vet jeg at den må være testet før sendingen starter. Står det at et innslag kommer fra en ekstern kilde, vet jeg at jeg må ha nivået klart.
Rundownen er ikke hellig. Den endres underveis, og den som styrer den, ofte produsenten eller regissøren, sier fra når posten flyttes eller kuttes. Poenget er at alle leser fra samme versjon og vet hvilken som gjelder.
- Én linje per innslag, med varighet
- Kilder og mikrofoner står i samme linje
- Alle jobber ut fra samme versjon
Cue: signalet som setter noe i gang
Et cue er et signal om at noen skal gjøre noe nå. Det kan være et nikk til programlederen, et tall i headsettet eller en kort beskjed fra regi: «Cue Marte, kamera to.» Ordet brukes både om signalet og om handlingen det utløser, og det kan forvirre i starten.
Det viktige er at cuet kommer før handlingen, ikke samtidig. Programlederen trenger et sekund for å puste og løfte blikket. Lydteknikeren trenger tid til å åpne mikrofonen, og kameraoperatøren må rekke å ramme inn bildet. Regissøren som gir cue for sent, får alltid litt stillhet eller et dårlig utsnitt i sendingen.
I kurset øver vi på å gi og motta cue med faste fraser. Du lærer å gjenta beskjeden kort, slik at regi vet at du har hørt den. Det høres stivt ut de første gangene, men det gir ro når mange snakker i samme headsett.
Take: øyeblikket bildet går på lufta
Et take er valget av hvilken kilde som skal sendes akkurat nå. Bildemikseren velger kamera, en grafikkplate eller et opptak, og regissøren sier «take» når overgangen skal skje. Før det ligger kilden som preview, altså som bilde teamet kan se uten at seerne gjør det.
Forskjellen mellom preview og program er en av de første tingene nye elever må ha i ryggmargen. Det som står på programmonitoren, er på lufta. Alt annet er klargjøring. Kamerafeil, feil grafikk og en åpen mikrofon som ikke skulle vært åpen, blir synlige først når de ligger på program.
Take er ofte et hardt kutt, men kan også være en overgang som tone eller fade. Regissøren sier hvilken type på forhånd: «Neste er take, deretter fade til grafikk.» Slik vet bildemikseren hva fingrene skal gjøre, og kameraoperatøren vet når bildet hans er på lufta.
- Preview er klargjøring, program er på lufta
- Regi sier overgangstype før kommandoen
- Kameraoperatøren vet når bildet er synlig
Roller som gjør ordene nyttige
Begrepene virker bare når rollene er klare. Regissøren leder sendingen og gir cue og take. Produsenten følger rundownen og tiden. Bildemikser, lydtekniker, kameraoperatører og grafikkoperatør utfører, og hver av dem lytter etter sitt navn eller sitt kamera i headsettet.
I mindre produksjoner går flere roller på én person. Det er vanlig i studio på skolenivå, og også på scene. Da blir det ekstra viktig å si høyt hvem som gjør hva før start, slik at ingen antar at en annen tar jobben. Vi bruker tid på dette i øvelsene, før noen rører utstyret.
Lyd har en egen plass i kjeden. Jeg hører ofte om cue og take i headsettet lenge før det skjer, og kan forberede nivåer, stille inn gjestemikrofoner og slå av det som ikke skal høres. Derfor ber jeg alltid om å få høre rundownen gjennomgått høyt.
Slik øver du det i praksis
Den enkleste øvelsen er å lese en rundown høyt sammen. Én er regissør, én er produsent, resten sitter ved et bord og svarer på sine roller. Ingen utstyr trengs. Etter noen runder merker du at ordene går av seg selv, og at de som nøler, ofte ikke har lest rundownen godt nok.
Neste steg er en tørrkjøring med utstyr. Teamet kjører hele sendingen uten at noe går ut, og regissøren stopper når noe er uklart. Vi ser etter steder der beskjeder kom for sent, der to personer snakket samtidig, eller der noen ikke visste hva som kom etterpå.
Til slutt kjører vi sendingen på ordentlig. Det er først da du kjenner hvordan tiden trekker seg sammen. Mange opplever at tre minutter føles som ti, og at en pause på to sekunder virker uendelig. Det går over, men bare med repetisjon i en trygg ramme.
- Les rundownen høyt før utstyret slås på
- Kjør tørrkjøring og stopp ved uklarheter
- Evaluer sendingen med hele teamet etterpå
Vanlige misforståelser
Mange tror at cue og take er det samme. Cue sier at noen skal gjøre noe, take sier at en kilde går på lufta. Du kan gi cue til programlederen uten at noe tas, og du kan ta en kilde uten at noen får cue. Å skille begrepene gir færre uheldige overraskelser.
En annen misforståelse er at rundownen er regissørens private papir. Den tilhører alle i teamet. Lydteknikeren som ikke ser at gjesten flyttes fra post fire til post seks, blir stående med feil mikrofon åpen. Del den oppdaterte versjonen med en gang noe endres, helst på en felles skjerm.
Til slutt: ikke gi lange forklaringer i headsettet under sending. Korte beskjeder er hele poenget med språket. Er det noe som må diskuteres, tas det før eller etter. Under sending sier du det som må til, med de ordene alle kjenner.
Rundown, cue og take er enkle ord, men de bærer hele arbeidsflyten i en sending. Når alle bruker dem likt, blir det rom for å konsentrere seg om håndverket i stedet for å gjette hva som menes. Begynn med å lese en rundown høyt sammen, og la resten komme gjennom repetisjon i trygge øvelser. Det er slik teamet vokser sammen, og slik en sending holder seg rolig også når noe uventet skjer.