Når dagslyset forsvinner fra vinduene
Sent på høsten endrer lysforholdene seg raskt. Studioer med vinduer eller glassvegger har i sommer fått et ujevnt bidrag fra dagslys, og nå forsvinner det nesten helt. Det er faktisk en fordel: du får full kontroll over lyskildene, og bildet blir likt fra sending til sending. Men det betyr også at alt arbeid hviler på lampene dine.
Jeg anbefaler å bruke de første ukene til å gå gjennom hele lysoppsettet med friske øyne. Skru på alt, slå av taklyset, og se på settet gjennom kameraets monitor, ikke med det blotte øyet. Øyet tilpasser seg og lyver for deg. Kameraet gjør det ikke.
I kurset vårt øver vi nettopp på dette: å se lyset slik sensoren ser det. Det er en vane som tar tid å bygge, og senhøsten er et godt tidspunkt å starte, fordi bakgrunnsstøyen fra dagslys er borte.
Trepunktslys som utgangspunkt
Trepunktslys består av hovedlys, fyllys og motlys. Hovedlyset står gjerne 30 til 45 grader til siden for kameraet og litt over øyehøyde. Det former ansiktet. Fyllyset står på motsatt side, svakere og mykere, og tar bort de hardeste skyggene. Motlyset kommer bakfra og ovenfra og skiller personen fra bakgrunnen.
I et nyhetsstudio er dette ofte grunnoppsettet for hver programleder. Poenget er å justere forholdet mellom lysene, ikke bare å tenne dem. Et vanlig utgangspunkt er at fyllyset gir omtrent halvparten av hovedlysets styrke, men det avhenger av hvor dramatisk eller nøytralt du vil at bildet skal se ut.
Når det er mørkt ute, merker du hvor mye bakgrunnen betyr. Uten dagslys i vinduene blir settet fort flatt, og motlyset gjør mer av jobben med å skape dybde.
- Hovedlys: litt over øyehøyde, 30 til 45 grader fra kameraet
- Fyllys: mykere og svakere, på motsatt side
- Motlys: bakfra og ovenfra, skiller person fra bakgrunn
Fargetemperatur når lysene er alt du har
Fargetemperatur måles i kelvin. Glødelampelignende kilder ligger rundt 3200 K, mens dagslys ligger nærmere 5600 K. Blander du de to uten å tenke over det, får du et bilde med varme og kalde partier som er vanskelig å rette opp i etterkant. Nå som dagslyset forsvinner, har du sjansen til å velge én temperatur og holde deg til den.
Sjekk at alle armaturer i settet faktisk gir samme farge. Lamper blir eldre, og lysrør og enkelte LED-paneler endrer seg over tid. Et par lamper som ser like ut, kan avvike merkbart. Still hvitbalansen på kameraet mot et nøytralt grått kort under det ferdige lyset, og gjør det igjen hvis noe i oppsettet endres.
På scene er problemet større, fordi fargede filtre og effektlys brukes bevisst. Da gjelder det å vite hvilke lys som skal være nøytrale og hvilke som skal farge scenen.
Lysplott: tegn det før du henger det
Et lysplott er en enkel tegning sett ovenfra som viser hvor hver lampe står, hva den retter seg mot, og hvilken styrke og farge den har. Det høres tungvint ut, men sparer mye tid. Når noen andre skal sette opp settet neste uke, eller når du selv skal gjenskape et bilde du likte, er plottet fasiten.
Start med å tegne gulvplanen: kameraposisjoner, plasseringen til programleder eller artist, og bakgrunn. Legg deretter inn lysene i rekkefølge, hovedlys først. Notér kelvin, dimmenivå og eventuelle filtre ved siden av hver lampe. Ta et bilde av ferdig oppsett og legg det ved tegningen.
I mørketiden er det vanlig med flere sendinger på kveldstid, og da er det stor forskjell på et studio der alle vet hvordan lyset skal stå, og et der det må gjettes hver gang.
- Tegn gulvplan med kamera, person og bakgrunn
- Legg inn hver lampe med retning, styrke og kelvin
- Fotografer ferdig oppsett og oppbevar det sammen med plottet
Forskjellen på nyhetsstudio og konsertscene
Et nyhetsstudio vil ha et rolig, jevnt og troverdig bilde. Programlederne sitter stort sett på faste plasser, og lyset kan bygges opp rundt dem. Små justeringer gir stor effekt, og feilene man gjør, er ofte ansiktsskygger under øynene eller et motlys som blender.
På en konsertscene er situasjonen en annen. Artister beveger seg, lysbildet skifter mellom låter, og kameraene fanger både totalbilder og nærbilder. Her må lyset fungere fra mange vinkler på én gang. Det er en vanlig feil å lyse kun for publikum i salen og glemme at kameraet trenger mer lys enn øyet.
Felles for begge er at du må planlegge for kameraets behov. Det vi øver på i kurset, er å tilpasse studioteknikken til scenen: bruke de samme prinsippene, men med mer bevegelse og raskere omstilling.
Praktiske øvelser å gjøre nå i høst
Du trenger ikke et stort studio for å øve. Sett opp en stol, ett kamera og tre lyskilder, og bygg trepunktslys fra bunnen. Ta bilder etter hvert trinn, og se hvordan ansiktet endrer seg når du bare flytter hovedlyset ti centimeter. Gjør det samme med fargetemperatur ved å bytte én lampe og se hva som skjer med hudtonene.
Tegn deretter lysplottet for oppsettet, ta det ned, og la en annen bygge det opp igjen kun ut fra tegningen. Avvikene forteller deg hva som manglet i notatene. Det er en av de mest lærerike øvelsene vi har.
Hvis du vil ha hjelp til å sette oppsettet i system, går vi gjennom nettopp dette i lyssettingsdelen av læreplanen, med trening på både studio og scene.
- Bygg trepunktslys og fotografer etter hvert trinn
- Bytt én lampe og se effekten på hudtoner
- La en annen gjenskape oppsettet fra plottet alene
Når dagslyset forsvinner, blir lyssettingen din tydeligere, på godt og vondt. Bruk de mørke ukene til å rydde i trepunktslyset, velge én fargetemperatur og tegne plott du kan stole på. Det er enkelt arbeid som gir et jevnere og mer troverdig bilde, enten du lyser et nyhetsstudio eller en scene. Start smått, øv med kameraet som dommer, og la tegningene dine være notatboken som holder oppsettet likt fra gang til gang.