currenzy

Studioproduksjon i bevegelse

Hva koster konsertproduksjon, og hva er det som driver prisen?
Blogg Konsert og festival

Hva koster konsertproduksjon, og hva er det som driver prisen?

En gjennomgang av hva som gjør konsert- og festivalproduksjon dyr eller rimelig, fra antall kameraer og lysrigg til omstilling mellom akter og tid til prøver.

Torbjørn Lie 5 min lesetid

Prisen starter med antall kameraer

Når noen spør meg hva en konsertproduksjon koster, svarer jeg alltid med et spørsmål tilbake: hvor mange kameraer skal du ha? Det er den enkleste kontrollen på budsjettet. Et studio med tre kameraer har et ganske forutsigbart oppsett. På en scene må hvert kamera ha operatør, kabel eller sender, monitor i regi og en plan for hva det skal dekke.

To kameraer på en liten scene kan gi et rolig og pent bilde. Fem eller seks gir mer å klippe mellom, men hvert ekstra kamera trekker med seg mer folk, mer kabling og mer tid til prøver. Prisen vokser ikke jevnt. Det kommer et punkt der du trenger en ekstra regiassistent bare for å holde oversikt.

Et godt utgangspunkt er å bestemme hva publikum skal se, og så telle bakover. Trenger du virkelig et kamera på kranen, eller holder det med to faste bilder og ett håndholdt?

  • Hvert kamera krever operatør, kabling og monitor
  • Kostnaden vokser i trinn, ikke jevnt
  • Start med hva publikum skal se

Lysrigg og strøm: det som ofte glemmes

Lys er den posten folk undervurderer mest. I et studio har du kontroll over omgivelsene. På en konsertscene må du forholde deg til scenelyset som lysdesigneren allerede har satt, og kameraene dine trenger nok lys uten at det ødelegger stemningen for publikum i salen.

Det betyr ofte at du må koordinere med den som styrer scenelyset, og kanskje legge til egne lyskilder for nærbilder eller intervjuer bak scenen. Hver slik kilde trenger strøm, stativ og noen som rigger og tar ned. På en festival med flere scener multipliseres dette.

Som lysinstruktør ser jeg ofte at budsjettet er satt av til kamera og lyd, mens lyset blir en ettertanke. Da ender man med å leie inn utstyr i siste liten, og det er sjelden billigere. Sett av en egen post til lys fra dag én.

  • Avklar tidlig hvem som styrer scenelyset
  • Egne lyskilder krever strøm, stativ og riggetid
  • Lys bør ha egen post i budsjettet

Lyd som går hele veien gjennom sendingen

På konsert er lyd to jobber på en gang. Det er lyden i salen, og det er lyden som går ut i sendingen. Ofte kan du hente signal fra scenens miksebord, men det er sjelden nok. Du vil ha egne mikrofoner for publikum og for taler mellom låtene, og du må blande dem uten at det slår inn i salens lydbilde.

Hver ekstra kilde gir mer å holde styr på. En festival med fire band på en kveld betyr fire ganger omstilling for lydsiden. Da lønner det seg å ha en tydelig kanalliste og en person som ikke gjør annet enn å følge nivåene.

Feilsøking under live er noe man trener på. Når en mikrofon faller ut midt i en sang, er det ingen tid til å lete etter kabelen. Derfor teller prøvetid med i prisen, selv om den ikke synes i sendingen.

  • Egne mikrofoner for publikum og talere
  • Tydelig kanalliste sparer tid
  • Prøvetid er en reell kostnad

Omstilling mellom akter koster tid og folk

Det som skiller konsert fra studio, er tempoet i omstillingen. Mellom to band har du kanskje ti minutter. I den tiden skal kameraer flyttes, mikrofoner byttes og lyset justeres. Har du ikke nok hender, stopper alt opp, og sendingen får en hullete rytme.

Jo kortere omstillingstid, desto flere folk trenger du på gulvet. Det er en av de tydeligste prisdriverne, og den blir ofte oversett fordi den ikke vises i utstyrslisten. Folk er dyrere enn kabler.

En praktisk løsning er å planlegge slik at så mye som mulig står fast gjennom hele kvelden. Faste kameraposisjoner og en lydløsning som tåler bandbytter uten ny kabling gjør at du kan klare deg med et mindre mannskap.

  • Korte omstillinger krever flere hender
  • Faste kameraposisjoner reduserer arbeidet
  • Folk koster mer enn kabler

Sted, strøm og transport

Selve stedet påvirker prisen mer enn mange tror. En scene inne i et hus med fast strøm og ferdig kabelvei er enkel. Et utendørsområde krever aggregat, værbeskyttelse og lengre kabelstrekk. Sent på høsten legger vi også til varme til folk som skal stå i timevis, og tildekking av utstyr mot fukt.

Transport og riggetid kommer i tillegg. Skal utstyret fraktes langt, må du regne inn både tid og risiko. Er adkomsten trang, tar hvert lass lenger tid, og det merkes på timelisten.

Spør derfor alltid om adkomst, strøm og plass til kontrollrom før du ber om tilbud. Svarene endrer mer enn du tror, og en befaring i forkant er ofte billig sammenlignet med overraskelser på dagen.

  • Utendørs krever aggregat og værbeskyttelse
  • Trang adkomst gir lengre riggetid
  • Be om befaring før tilbud

Slik holder du kostnaden under kontroll

Det beste grepet er å bestemme deg for en tydelig ambisjon før du begynner å regne. Vil du lage en enkel opptaksjobb for arkivet, eller en direktesending med klipp mellom flere vinkler? Det er to helt forskjellige prisnivåer, selv om scenen er den samme.

Hold antall kameraer lavt, bruk faste posisjoner der det går, og sørg for at lys og lyd er avtalt med dem som styrer scenen. Sett av tid til prøver, for det er der de dyre feilene oppdages billig.

Og vær ærlig med deg selv om hva som faktisk gir verdi for seerne. Ofte er et rolig, godt lyssatt bilde med ren lyd mer verdt enn tre ekstra vinkler som ingen merker.

Prisen på konsert- og festivalproduksjon henger sammen med antall kameraer, hvor mye lys og lyd du må tilføre, hvor raskt omstillingene går og hvor krevende stedet er. Kjenn disse fem tingene, så vet du hva som driver regningen. Bestem ambisjonen først, avklar scene og strøm tidlig, og sett av tid til prøver. Da får du færre overraskelser og et resultat du faktisk kan stå inne for.

Ta kontakt

Per e-post: [email protected]