Prisen styres av hva studioet skal gjøre
Når noen spør meg hva et studio koster, svarer jeg alltid med et spørsmål tilbake: hva skal sendes, og hvor ofte? Et lite nyhetsstudio med én programleder og to kameraer er en helt annen innkjøpsliste enn et rom som skal håndtere konsert, intervju og grafikk samtidig. Prisen følger kravene, ikke rommet.
Som lysinstruktør ser jeg dette fra en litt annen vinkel enn kollegene på kontrollrommet, men mønsteret er det samme overalt. Folk kjøper utstyr ut fra hva de tror de trenger om to år, og ender med å bruke halvparten av det. Start med den sendingen du faktisk skal gjøre neste måned, og bygg ut derfra.
På kurset går vi gjennom en slik kravliste før vi rører en eneste kabel. Det tar en kveld, og det sparer deltakerne for mange gale kjøp senere.
- Antall kameraer og kilder avgjør mikser og kabling
- Sendingsform avgjør om du trenger regi og grafikk
- Rommets størrelse avgjør lys og lydbehandling
Fire poster som tar mesteparten av budsjettet
I de fleste studioer går pengene til fire ting: kameraer med stativ, mikser og kontrollrom, lys og lyd. Kameraene fristar mest, men de er sjelden den dyreste posten over tid. Stativer, hoder og kabling blir ofte undervurdert, og et godt kamera på et dårlig stativ gir dårlig bilde.
Mikseren bestemmer hvor mange kilder du kan sende fra. En enkel bildemikser holder til små sendinger, men om du vil ha flere kameraer, grafikk og fjernkilder, stiger prisen raskt. Monitorer kommer i tillegg, og her lønner det seg å ha riktig størrelse og oppløsning i kontrollrommet fremfor mange billige skjermer.
Lys og lyd havner ofte nederst på listen, men de er det publikum merker først. Dårlig lyd får folk til å slå av, selv om bildet er pent. Sett av en egen post til dem fra starten.
- Kameraer, stativer og hoder
- Bildemikser og monitorer i kontrollrom
- Lysrigg og fargetemperatur
- Mikrofoner, lydmikser og avlytting
Kabling og bakromsutstyr glemmes i kalkylen
Det som oftest sprenger budsjettet, er det ingen har satt navn på i begynnelsen. Kabler i riktig lengde, kontakter, adaptere, strømfordeling, rack og merking koster til sammen mer enn man tror. I et studio du vil bruke i årevis, bør kablingen legges ryddig og merkes, ellers bruker du timer på feilsøking hver gang noe slutter å virke.
Jeg anbefaler å regne omtrent en tiendedel til en femtedel av utstyrsbudsjettet på slike ting. Det er ikke en fast regel, men en fornuftig buffer. Nøyaktighet er en av grunnverdiene våre, og det gjelder også i innkjøpslisten: tell hver kontakt før du bestiller.
Strøm er et eget kapittel. Mange rom har ikke nok uttak eller sikringer til en lysrigg og et kontrollrom samtidig, og elektrikerarbeid kan bli en uventet utgift. Sjekk dette før du kjøper lys.
- Kabler, kontakter og adaptere i riktige lengder
- Strømfordeling og eventuelt elektrikerarbeid
- Rack, merking og kabelføring
Nytt, brukt eller leid utstyr
Brukt utstyr kan spare mye, særlig stativer, monitorer og lysarmaturer som tåler år med bruk. Vær mer forsiktig med mikrofoner og elektronikk du ikke kan prøve først. Be alltid om å få teste, og sjekk at kontaktene er hele og at ingenting summer.
Leie passer godt når du bare skal ha ett prosjekt, for eksempel en konsert eller en enkeltsending. Da slipper du både innkjøp og lagring. Men leier du jevnlig, blir regnestykket snudd ganske fort, og et eget oppsett lønner seg.
Hos oss lærer deltakerne å vurdere dette konkret: hva blir kostnaden per sending over to år? Det er et bedre mål enn prisen på kjøpsdagen. Vi bruker utstyr i øvelsene, så du får kjenne på forskjellen mellom ulike nivåer før du bestemmer deg.
- Brukt egner seg for stativ, lys og monitorer
- Test elektronikk før kjøp
- Leie passer for enkeltprosjekter
Et realistisk startoppsett og hva det krever
Et nøkternt startoppsett for to kameraer, en liten bildemikser, enkel lyssetting og en lydmikser med tre til fire mikrofoner kan settes sammen for et beløp i femtusenkroners-klassen opp til noen titusen, avhengig av kvalitet. Det er nok til å øve seg, lage nyhetsinnslag og enkle direktesendinger fra et lite rom.
Skal du videre til flere kameraer, fjernkilder og grafikk, stiger tallene raskt. Det er ikke noe galt i å vokse trinnvis. Jeg har sett flere sette opp et lite studio, lære av det og deretter investere målrettet i det som faktisk begrenset dem.
Tid er også en kostnad. Å bygge et studio fra bunnen tar dager, ikke timer, og feilsøking er en del av jobben. Planlegg derfor både penger og arbeidstimer, ellers blir det halvferdig.
- Start med to kameraer og enkel mikser
- Utvid etter faktiske behov
- Regn med tid til bygging og testing
Slik tester du planen før du kjøper
Før du bestiller noe, tegn opp studioet på papir. Marker hvor kameraene står, hvor lysene henger, hvor kablene går og hvor kontrollrommet ligger. Gå så gjennom en tenkt sending steg for steg, og skriv ned alt du trenger i hvert ledd. Listen blir ofte lengre enn forventet.
Prøv å bruke utstyret før du kjøper det, om mulig. På kurset bygger vi opp et studio sammen og kjører øvelser, slik at du ser hvor flaskehalsene oppstår. Det gir et mye bedre grunnlag for innkjøp enn lange produktlister.
Tenk også på vedlikehold og plass. Utstyr må lagres tørt, kabler rulles riktig, og noen deler må byttes jevnlig. Det er små poster, men de hører med i regnestykket.
- Tegn opp rommet og kabelføring
- Gå gjennom en tenkt sending
- Test utstyr før kjøp der det er mulig
Et studio blir dyrt når man kjøper uten plan, og overkommelig når man starter med den sendingen man faktisk skal gjøre. Regn med kabling, strøm og tid, vurder brukt og leid utstyr, og bygg ut etter hvert som behovene viser seg. Det er slik vi jobber på kurset, med praksis først, og det er slik du unngår å sitte igjen med utstyr du aldri bruker.